Okay, irritert nå

Jeg har fremdeles skallebank etter fallet, selv om det er mer lokalisert rundt der såret åpnet seg. Men noe som er verre for meg har dukket opp: Problemer med å fokusere når jeg leser. Med progressive briller. Kontaktlinser og lesebriller går fint, likeså uten synshjelp i det hele tatt.

Antagelig bare en bagatell, men om det involverer min evne til å lese blir jeg tussete. Jeg kan godt klare meg uten ganske mye, helt greit. Men ikke lesing. Så nå venter jeg på beskjed om når jeg skal komme til øyenlegen. Synd de ikke kan gi meg nye øyne i farta, det hadde vært en artig variant å faktisk kunne se uten hjelpemidler :P

Bitche videre: Jeg er stiv absolutt overalt. Noen har byttet muskelfibre med piggtråd. Sukk. Mine ømme punkter er ømme. Sukk igjen. Jeg har hatt problem med ømme muskler før, men dette begynner å bli seriøst idiotisk. Jeg har blitt satt sammen av deler fra skraphaugen. Om det ikke hadde vært så dumt ville det vært komisk.

Sett inn lang rekke ufine kommentarer (jeg gidder ikke akkurat nå)

Et år siden mor døde. Argh.

Fremdeles hodepine etter hva nå i gamperæva som egentlig skjedde da jeg kollapset. Dobbelt argh.

Øm i bakhodet OG kjeften ennå. Trippel argh.

For å gjøre det hele ekstra underholdende: Problemer med å lese. Fire måneder etter forrige synspøve.

Av en eller annen merkverdig grunn frister tilværelsen som alkoholiker og/eller narkoman nå for tiden (Hell misc bøtter med sarkasme her)

Note to self: Slutt å tenke så mye, det er bare slitsomt. Hvis jeg husker, da. Utrolig nok er jeg mer svimehue enn ellers, trodde faktisk ikke det gikk. Meh.